Tannlegene på Solsiden Logo

fagområder

spesialist i oral protetikk

Ved vår klinikk har vi spesialist i oral protetikk. Dette er en tre års fulltids videreutdanning etter tannlegestudiet. Hun behandler pasienter henvist internt og pasienter henvist fra andre tannleger.
Protetisk tannbehandling omfatter proteser (gebiss),kroner, broer, kombinasjonsprotetikk, implantatprotetikk og bittskinneterapi.

Kroner 
Tenner som er mye ødelagt, kan være vanskelig å reparere ved hjelp av fyllinger. I slike tilfelle vil tannlegen anbefale kroneterapi. Tannen må da først bores, og tannlegen tar et avtrykk. 
Hos tanntekniker framstilles en modell på basis av avtrykket. På modellen framstiller tannteknikeren en krone – nærmest et skall til å tre utenpå tannen – denne limes på tannen ved neste besøk hos tannlegen.
Mens man venter på at kronen skal bli ferdig, benyttes en midlertidig krone av plast eller aluminium (jeksler). Kroner kan lages i gull, metall-keram (dvs. en metallkjerne for styrke påbrent porselen utenpå for bedre estetikk) og porselen.

10 til 15 % av vitale tenner som får påsatt krone, må senere rotfylles. Tenner som allerede er rotfylt, kan også få kroner. Da er det ofte nødvendig med en stift i rotkanalen for forankring. Dette kalles også stiftkrone; ”tann på stift”. I tilfeller hvor tannen mangler lages kroner også på implantater i stedet for på tannrøtter.

Broer 
Tapte tenner kan ofte erstattes ved hjelp av en bro. Nabotennene til tannluken(e) slipes da til som for kroner, og broen kan betraktes som flere sammenloddede kroner. Man må ha mange nok og solide nok pilarer for å kunne lage en bro. Broen framstilles og limes til tennene som ved kroneterapi. 
Broer lages vanligvis i metall-keram, men helkeramiske broer kan være mulig i noen tilfeller. Broer lages også på implantater.

Proteser 
Med proteser menes avtakbare tannerstatninger. Det finnes både helproteser (gebiss) og delproteser. En protese kan og lages for kun en tann.

Kombinasjonsprotetikk 
Dette er kombinasjoner av avtakbare proteser og fastsittende krone/bro, ofte ved bruk av patentfester for bedre estetisk resultat. 

Implantatprotetikk 
Se eget tema

Bittskinnebehandling 
Pasienter med kjeveleddsdysfunksjon og smerter i kjevemuskulatur kan ofte ha nytte av bittskinneterapi. 
En slik skinne lages i hard akryl og er i hovedsak ment til bruk om natten. Bevisstgjøring, muskeløvelser og fysioterapi kan også være aktuell behandling til disse pasientene. Skinner kan også brukes av pasienter som gnisser tenner for å minske slitasje på tennene og redusere spenning i muskulaturen.

 

spesialist i maxillo-facial kirurgi

Ved vår klinikk har vi spesialist i kirurgi maxillofacial kirurgi (kjevekirurgi). Han er utdannet både tannlege og lege. Han behandler pasienter henvist internt i klinikken og eksternt henviste fra andre tannleger og leger.

Det kirurgiske feltet består av mange aspekter, men volumet ligger på visdomstenner, rotspissbetennelser og implantater. 
Det medisinske feltet består hovedsakelig av kjeveleddsproblemer, ansiktssmerte og slimhinnelidelser. 

Visdomstenner 

Fjerning av visdomstenner er vanligvis et forholdsvis enkelt kirurgisk inngrep. Det er vanligvis visdomstenner i underkjeven som må opereres ut.

Når man skal ta stilling til om en visdomstann skal fjernes, må man finne ut om en har en god grunn til å fjerne den (vi kaller det indikasjon). Når personen er under 30 år og tannen er delvis frembrutt, fjerner vi dem gjerne profylaktisk, dvs. at de fjernes for å forebygge fremtidige problemer.

Er man over 30 år, skal man ha symptomer i form av gjentatte infeksjoner, hull eller smerter for at man skal ha en god nok grunn til å fjerne dem.

De visdomstennene som ikke er frembrutt, fjernes vanligvis bare dersom man har symptomer, eller hvis en påviser såkalt cysteutvikling rundt tanna. Slike cyster utvikles vanligvis fra kronesekken som ligger rundt tanna og de kan bli svært store slik at de fyller større deler av kjevebeinet.

Det er mange ”historier” ute og går om seanser på både to og tre timer på en gjenstridig tann. Vår kirurg har fjernet mange tusen visdomstenner og bruker sjelden mer enn 15 til 20 minutter på å fjerne en visdomstann når disse må opereres ut. Av og til kan røttene ligge så nært nerven som går igjennom underkjeven (og som gjør at du har følelse i leppen), at en må bruke litt lenger tid og være svært forsiktig for ikke å skade denne. Permanent skade på denne nerven er ytterst sjeldent. Noen ganger kan nerven få seg en ”trøkk” under fjerningen, og da kan det ta noe tid før den fungerer som normalt igjen. Om dette hender, har 95 % av pasientene full funksjon i løpet av tre måneder.

Vi har egen Cone Beam Computer Tomograf som gir oss 3D bilder av tenner og nærliggende strukturer. Slik kan vi planlegge inngrep bedre og unngå skade på vitale strukturer som f.eks nerven i underkjeven.

Etter en slik operasjon har man maksimum hevelse etter 36 timer. Det lønner seg å ta medisiner av typen Ibux/Ibumetin/Brufen de første to døgnene for å redusere hevelse og smerte. I tillegg er det lurt å kjøle ned området de første timene etter operasjonen. Du får med deg skriftlig informasjon etter all kirurgi.

Rotspissbetennelser 
Når en tann rotfylles, blir den ikke alltid helt bra. Det kan også over tid utvikles en betennelse på rotspissen. Når man ikke lenger finner det aktuelt å omgjøre rotfyllingen, kan det være aktuelt med et kirurgisk inngrep på rotspissen for å redde tanna. Dersom det er gode beinforhold rundt tanna, lykkes man med dette inngrepet i ca. 85 % av tilfellene.

Det foregår på den måten at spissen på rotafjernes sammen med betennelsesvevet i området. Deretter lages det en liten fylling på rotspissen for at denne skal bli helt tett. Det er ofte vanskelig å komme til, og hos oss bruker kirurgen et spesielt ultralydinstrument for å komme til i områdene over rotspissene.

Det er vanligvis få problemer etter et slikt inngrep, men ofte anbefaler kirurgen at det brukes antibiotika i fem dager for å unngå infeksjon etter inngrepet.

Implantatbehandling

Tannimplantater er veldig i vinden for tiden, og det er til dels aggressiv markedsføring av metoden. 
Selv om implantater har mange gode egenskaper, må en også være klar over at det er problemer med disse også, slik det er med egne tenner. Problemene viser seg ofte ikke før etter fem til åtte år etter innsettingen. 

Implantater er skruer av titan som er ment å erstatte en manglende rot. På disse implantatene kan detlages både kroner og broer samt såkalte dekkproteser.

Det er viktig å utrede pasientene grundig før en slik behandling, både medisinsk og vedrørende indikasjonene for å velge implantat som løsning på pasientens problemer. 

Ved vår klinikk utføres all implantatbehandling av et spesialistteam bestående av spesialist i kjevekirurgi og spesialist i oral protetikk. Vi bruker også vår spesialist i periodonti der denne kompetansen behøves. Oppfølging foregår i hovedsak hos tannpleier som har dette som spesiale.

Trygderettigheter 
Vi undersøker også om pasienten kan ha rett på stønad fra trygden. Det kan bety mange tusen kroner spart om pasienten er berettiget slik stønad. Ut ifra våre vurderinger i forhold til regelverket kan vi nå selv avgjøre om pasienten har trygderettigheter eller ikke.
Se egent punkt om tannbehandling og trygd.

Tre dominerende systemer
Det er mange bra produkter på markedet, men i Norge og Skandinavia er det tre systemer som dominerer; AstraTech, Straumann ITI og Nobel Biocare. Tannlegene på Solsiden har utstyr og kompetanse til å bruke alle tre systemene. Dette er store internasjonale firmaer som vi kan stole på finnes der over tid når vi trenger reservedeler.

Alle disse tre systemene har gode egenskaper for å ”gro” fast i beinet, men de har ulike egenskaper vedrørende estetikk og koblingen mot kroner og broer.

Behandling
Hos oss starter utredningen hos spesialist i oral protetikk. Sammen med pasienten vurderer spesialisten ulike typer tannrestaurering og hvilke av disse som kan være aktuelle for pasienten. 
Det er alltid pasientens behov som styrer behandlingen, (og ikke hva vi ønsker å utføre. Manglende implantat må aldri bli grunnen til innsetting av et sådant). Velges implantat, konsulteres kirurgen vedrørende bl.a. beinforhold og medisinske kontraindikasjoner.

Nabotenner, støttevev, hygiene, tannkjøttsykdom og andre medisinske tilstander må det også tas hensyn til.

Det kan av og til være for lite bein til implantater. Da kan kirurgen utføre ulike typer beinvolumøkende kirurgi før implantatene settes inn. Dette gjøres oftest i fronten og bak på sidene i overkjeven.

Før selve operasjonen vurderes behovet for beroligende medikamenter. Dersom pasientene gruer seg eller ønsker noe å roe seg på, har vi gode medikamenter for dette. Pasientene må i så fall ordne seg slik at de blir hentet av noen etter operasjonen.

Selve operasjonen utføres i egen operasjonsstue og under sterile forhold. Inngrepet tar fra 30 minutter til to timer, alt etter hvor mange implantater en skal sette inn og om det skal gjøres spesielle beinvolumøkende prosedyrer under inngrepet. Det er ikke vanlig med mye smerter etter inngrepet, og du får gode råd om hvordan du best skal forholde deg etterpå.

Implantatene skal etter innsettingen gro inn i beinet. Tidligere hadde en faste tider for dette (seks måneder i overkjeven og tre måneder i underkjeven). Nå tilpasses dette individuelt etter beinets beskaffenhet. Ut ifra erfaring setter kirurgen en tilhelingstid som vanligvis er tre til fire måneder i overkjeven og to måneder i underkjeven.

Ofte settes implantatene inn med såkalt en-trinnskirurgi. Da er man ferdig med kirurgien i ett inngrep. 
Noen ganger deles dette opp i to trinn, og da må en igjennom et lite inngrep etter at implanatet(ene) er grodd inn.

Krone eller bro 
Etter tilhelingen er pasienten klar for protetikken som gir det endelige resultatet i form av en krone eller en bro. Dette arbeidet utføres av den som startet utredningen av pasienten, vår spesialist 
i oral protetikk. Kroner og broer kan lages på implantater på samme måte som på egne tenner. Kroner og broer på implantater kan enten skrus fast eller sementeres. Helkjevebroer skruretineres alltid hos oss. Da kan de enklere tas ut for justering eller reparasjon.

Implantatretinerte proteser
Det er også mulig å lage avtakbare proteser som festes ved hjelp av ”trykknapper” eller klips på implantater. Slike proteser er en billigere løsning enn en fast brokonstruksjon. Dette blant annet fordi det kreves flere implantater ved fast bro enn ved avtakbar protese. Fra 1. januar 2014 kan man får støtte til slik behandling fra trygden dersom man har store rpoblemer med å bruke en vanlig protese.

Tilvenning og oppfølging
Det vil bestandig være en tilvenningsperiode ved innsetting av større konstruksjoner. Bl.a. kan manfå litt problemer med uttalen i starten. Ved implantater er dette særlig aktuelt fordi pasientene oftehar hatt midlertidige proteser som er utformet helt annerledes enn implantatkonstruksjonenog fordi implantatene ikke alltid er plassert akkurat der tennene stod.

Etter endt behandling trenger pasienten oppfølging resten av livet. Implantatene må holdes rene, og det kan tilkomme sykdom som bryter ned beinfestet. Dersom dette skjer er det viktig å oppdageog erkjenne dette tidlig slik at en kan sette inn tiltak for å begrense skadene. 
En sjelden gang tapes et innsatt implantat. Generelt kan man si at et implantat har like store muligheter for å holde livet ut som en egen tann har. Overkonstruksjonene må man imidlertidig regne med å justere eventuelt gjøre om over tid.

Implantatbehandling er en god metode når den er utført på riktig indikasjon. Fordi dette er en kostbar og tidkrevende behandling, er det spesielt viktig å utrede pasientene godt før behandlingen og følge dem nøye opp i ettertid.

 

Vi har tre hovedgrupper pasienter under begrepet oral medisin; kjeveleddsproblemer, ansiktssmerte og slimhinnelidelser. Vi forestår utredning og behandling av alle disse tilstandene.

Dersom kjeveleddspasienten trenger kirurgisk inngrep i leddet, blir de henvist til sykehus for slik behandling.

kjeveleddsproblemer

Svært mange sliter med smerter og ”knepping” i sine kjeveledd. Vår hovedoppgave er å skille ut de pasientene som har rene muskelplager fra de som har en dysfunksjon i leddet.

Muskelsmerter kan behandles ganske effektivt med bittskinne. Dysfunksjon i leddet som skyldes unormal bevegelse og plassering av discus (en slags menisk i leddet), er vanskeligere å behandle. Noen ganger er det aktuelt å fjerne denne kirurgisk. Vår kirurg har interessert seg spesielt for denne pasientgruppen.

ansiktssmerter

Ansiktssmerter er et mangeartet område. Vi bruker å skille de rene nevralgiene (smerter i bestemte nerver) fra de mer atypiske smertesyndromene.
Den vanligste nevralgien er Trigeminusnevralgi; smerte oppstått i den store sensoriske ansiktsnerven (latinsk Trigeminus).

Slik smerte kan ofte behandles effektivt med medi-kamentet karbamazepin dersom pasienten tåler det. De andre smertetilstandene krever ofte tverrfaglig tilnærming. Disse pasientene blir ofte utredet av både nevrolog, øre/nese/hals-lege, kjevekirurg med flere.

slimhinnelidelser

Mange hudsykdommer og andre medisinske tilstander kan påvises i munnslimhinnen. Ofte kan et erfarent klinisk blikk eller en enkel vevsprøve være nok til å stille diagnosen.

Lichen ruber planus er for eksempel en hudsykdom som svært ofte manifesterer seg i munnslimhinnen. Dette er en vanligvis ufarlig, men til dels plagsom sykdom. Andre ganger kan det være allergiske reaksjoner på tannfyllingsmaterialer. En sjelden gang kan en oppdage kreftsykdom eller forstadier til slik sykdom.

spesialist i periodonti

Vår spesialist i periodonti diagnostiserer og behandler pasienter med tannkjøttsykdom. Utdanningen er et tre års fulltidsstudium etter tannlegestudiet. 
Hun behandler pasienter henvist internt i klinikken og eksternt henviste pasienter fra andre tannleger.

Vanskelig å oppdage

Kronisk marginal periodontitt (tannkjøttsbetennelse) er en lidelse som i varierende grad rammer voksne mennesker. Den kan være vanskelig å oppdage uten undersøkelse da den ofte gir meget svake eller ingen subjektive symptomer. Sykdommen er svært sjelden før 30–35-årsalderen. De tegnpasienten kan merke, er økt bevegelighet av en eller flere tenner eller at en tann forandrer stilling.

Tidlig behandling
De fleste vil trenge behandling for å berge tennene. Noen vil selv medbehandling miste noen eller alle tennene. Blant disse med en mer alvorlig (hurtigforløpende) sykdom, vil det være noen som ikke lar segbehandle med suksess, selv av spesialister.

Siden sykdommen vanligvis utvikler seg uten kliniske symptomer som pasientene selv kan oppdage, er det viktig at tannleger som regelmessig undersøker voksne, er særlig oppmerksomme på tidlige tegn på periodontitt. Her, som i andre sammenheng, vil tidlig behandling nesten alltid være enklere, rimeligere og gi et bedre og mer varig resultat.

Årsaker
Den utløsende årsak til periodontitt antas å være den normale bakterieflora i munnhulen i form av bakteriebelegg (plaque) på tennene. Slik bakteriebelegg finnes i varierende mengde hos alle 
mennesker, men vi reagerer forskjellig på dette. Dette kan skyldes variasjoner i immunforsvaret, arv, generelle sykdommer, røyking, emosjonelt stress eller medisiner (som kan være gitt for andre tilstander). 
I noen tilfeller er vi ikke i stand til å forklare hvorfor noen er mer utsatt enn andre.

Diagnose og behandling
Diagnose og behandling av periodontitt er imidlertid sterkt avhengig av det kliniske bildet og pasientens alder og generelle helsetilstand. Som nevnt gir sykdommen sjelden subjektive symptomer, men tannlegen bør ved sin undersøkelse være i stand til å stille en diagnose.

Røntgenbilder av tilstrekkelig omfang, tatt med års mellomrom, vil kunne gi et godt grunnlag for å bedømme utviklingen over tid.

Ved sykdom som ikke lar seg stoppe, må en etter hvert ta stilling til om en skal ta ut de resterende tennene for å stoppe nedbrytningen av beinet (vanligvis i overkjeven), spesielt dersom pasienten ønsker en implantatbasert tannerstatning. Det trengs et visst beinnivå/-mengde for å kunne sette inn implanter.

Dersom tenner tapes pga. periodontitt, gir det rettigheter til en viss støtte fra trygden, også om det skulle ende med implantater.

 

spesialist i endodonti

Vi har egen spesialist i endodonti. Dette er en tre års fulltids viderutdanning etter tannlegestudiet. I tillegg arbeider en spesialsitkandidat deltid i klinikken på sin fritid fra studiet i Bergen.

De tar seg av all rotbehandling i klinikken. Arbeidet er tidkrevende og foregår med mikroskop. 

Om tannen ikke kan rotbehandles på vanlig måte utføres ofte rotspissinngrep.

 

spesialist i kjeveortopedi

Vår spesialist i kjeveortopedi behandler både voksne og barn med små og store bittfeil.